Hans Nilssøn (ca 1604 - )

Født omkring 1604.

Barn:

• Svend Hanssøn (ca 1634 - )

Biografi

Hans er nevnt som brukerfar på Haugen i Vestby fra 1657 til 1666.

Se også Haugen.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

I 1657 overtok brukeren Svend Hansen Haugen (1657-1680), f. ca 1634. Faren var Hans Nielsen, f. 1604, som bodde sammen med sønnen. Ifølge kvegtienden 1757/58 hadde Svend denne besetningen: 1 hest, 2 kuer, 4 sauer og betalte i avgift for dette; 1 mark 4 sk. I 1663 ble Haugen betegnet som halvgård. I manntallet 1664 oppgis skylden til 1 skpd salt, men forøvrig synes den å stabilisere seg på 1 skpd 2 lispd og har fullgårdsmål. Svend hadde i 1666 to sønner: 1) Ansteen, f. 1663, 2) Jon, f. 1665.
Da gården var delvis kirkegods, ble den nevnt i Postulata 1664. Skylden til kirken som før: ½ skpd salt med bygsel. Den kunne fø; 1 hest, 4 kuer, 2 ungfe, 6 sauer. Utsæd: 4 ½ tønne havre, ½ skjeppe blandkorn og ½ setting hvete. Skog bare tilstrekkelig til gjerdefang. Tiendemanntallet 1665 har følgende kvanta: 3 ½ tønne havre, ½ setting rug.
Det var nok ikke lett å overta Haugen den gang Svend gjorde det. Det ble sagt i 1660 at gården lå halvt øde, og at brukeren var en utarmet landdragon, «lagt for husmannsskatt».
I 1667 har Tobias Søfrensen blitt eier av en del av gården, sannsynligvis de 9 ½ lispd, som han eide i 1679. Han saksøkte brukeren i 1667 for gjeld, antagelig skyldig landskyld. Loddseiere ellers i 1679: Vestby prestebol som før ½ skpd, Tore Kjærstad 2 ½ lispd. Dvs gården for det meste var kirke- og proprietærgods i 1679, bare 2 ½ lispd var bondegods. Det var forresten Søfrens antatte arvinger som samme år eide de 9 ½ lispd. En annen kilde sier at disse eide 12 lispd i 1679. I proviantskatten samme år betalte Svend 5 ½ merke smør og 22 merker kjøtt.

Hendelser